16.04.08 Profesjonsferdigheter og yrkesestetiske dilemmaer

Dagens foreleser er Thorbjørn J. Karlsen. Han starter dagen med informasjon om dagens opplegg. DA snakker han om programmet ”Ny som lærer”, som er et prosjekt satt i gang. Prosjektet har fått god tilbakemelding.

Drøfting i basisgruppen:

Det som er viktig for en lærer å ha ansvar for er ikke bare det faglige, men også det sosiale. Det er viktig at elevene trives i klassen og skolen.

Etter drøftingen:

Etter drøftingen kom rektor fra Gressvik barneskole i Fredrikstad. Erik Otto Lund. Han har vært rektor der i 2 og et halvt år. Skolen tar i mot mange studenter fra læreryrket, barnepedagog og vernepleierstudenter.

Forventinger til lærer. Hva er en god lærer?

Viktig å tenke igjennom hva man skal gjøre når diverse hendinger skjer i klassen. Hvis det skjer, hva gjør jeg da? Det er ikke eleven som har kontrollen, det er det læreren som skal ha. For å bevare kontrollen så må man tenke gjennom diverse hendelse som kan skje. Finne ut hva man kan si eller gjøre for å forhindre at de forskjellige hendelsene gjør igjen. Det å være tydelig på hvordan man vil ha det er viktig. Det Otto krever av nye lærere er at vi kan reflektere og har lyst å lære gjennom å utføre (praksis). Hvis du sliter med noe, så forventer rektor at vi skal si noe om det. Diskutere det og reflektere rundt det og lære av det.

Til slutt. Undersøkelser viser den faktor som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene mye å gå på!!

Otto er veldig opphengt i veiledning. Det å veilede og reflektere rundt sin egen praksis. Det er måten å flytte seg fremover på.

Det å være engasjert og glad i elevene betyr ikke at vi må like alle elevene like godt, men det handler om holdningen man viser for klassen.

Min historie som nyutdannet lærer: 2 nyutdannede lærere forteller om sitt møte med skolen. Ved Kristin Eriksen og Marius Olsen. Marius har snart jobbet på skole i tre år.

Etter dette så stakk vi sammen i grupper igjen. Basisgruppe 1-5 på G1 – 064. Der vi skal diskutere det vi har funnet ut fra BG diskusjonen. Dette skjer fra klokken tolv.

VI tar opp det vi har diskutert i hele auditoriumet. Det vi har funnet ut er:

Læreren har ansvar for å gjøre sitt beste for å fremme et positivt læringsmiljø. Det sosiale miljøet i klassen er noe man møter i klassen uansett. Det sosiale læringsmiljøet i klassen er viktig. Man blir konfrontert med det om man ønsker eller ikke. Dele erfaringer med hverandre, slik at man kan lære av erfaringene til andre.

Hva var viktig og hvorfor

Jeg syntes det var veldig viktig å få innsikt i hvordan andre nyutdannete lærere har hatt det i sin første periode etter utdanningen. Hvordan det har vært i forhold til hvordan student hverdagen har vært og hva problemstillinger de har møtt ute i arbeidslivet. Dette syntes jeg var viktig fordi selv om vi kanskje ikke vil møte like situasjoner, så er vi litt klar over hva vi kan møte. Da blir vi ikke veldig ”skremt” når vi starter arbeidslivet.

Hva vil jeg gå videre med?

Det jeg kommer til å ta med meg videre var talen til rektor og de kvalitetene han mener vi som lærere bør kunne og hvilke egenskaper vi bør besitte. Dette ønsker jeg å se videre på fordi da vet jeg mer om hva som kan være ønskbart å svare på et eventuelt jobbintervju.

09.04.08 : Den flerkulturelle skolen

Kort sammendrag av timen

Dagens foreleser er Kari Spærnes.

Forelesingen startet med at vi fikk fortalt at dette emnet kom til å strekke seg over to dager og fortalte hvilke temaer vi skulle gå gjennom denne dagen først. Denne dagen skulle vi gå gjennom de grunnleggende begrepene for den flerkulturelle skolen, mens på fredag så skulle ho gå gjennom didaktiske utfordringer.

Vi startet med å gå gjennom en del av de forskjellige grunnlegende begrepene.

En flerkulturell skole:

· En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

· De voksne ivaretar elevens rett til å være annerledes, deres forskjellighet – i fellesskapet

Kunnskapsdepartementet.

Uti fra denne definisjonen er at det ikke betyr at det er en flerkulturell skole er en skole med innvandrere.

Myten om innvandring som nytt fenomen:

Ulike grupper har hatt ulik innflytelse på ulik måter. Innvandring til Norge er ikke noe nytt. Det er mange forkjellige punkter som gjør at vi velger og ikke ”å stole” på innvandrere og slikt. Eksempel konkurranseargumenter. De tar fra oss jobbene. Fremmedfiendtlige argumenter. Utenrikspolitiske argumenter. Integreringsproblemer. Trussel.

De siste 20 åra har økt fra 3 % til 9 %. De største innvandringsgruppene i Norge er Pakistan i dag. Så Sverige. Polen er den som øker mest nå for tiden. Du er innvandrer hvis begge foreldra er født i utlandet. Selv om man er født i Norge. Derfor er det mange Svenske barn som ikke er høyere, fordi enten så gifter de seg med norsk partner eller flytter tilbake igjen.

Hvorfor har vi innvandring? Arbeidssøkende, Utdanning, Gjenforening, Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

Vi har innvandring, men vi har innvandringsstopp. Det er ikke arbeidsinnvandring i Norge, men er regler for dette. Bakgrunnen på hvorfor innvandreren eller en instans i Norge trenger en arbeider, så kan det tilpasset.

Hjemlandetà Reisenà Det nye landetà

Alle har rett til å oppnå det gode liv, men hva er det gode liv?

Hva er en reel flyktningssituasjon.? Mat, sykdom osv. Så lenge det er urettferdighet i verden, at godene er så dårlig fordelt, så vil det alltid være noen som banker på den norske døren. De fleste ønsker å reise tilbake.

Å være etnisk norsk vil si at man føler man har samme språk, verdier og andre likheter som vi identifiserer oss med. I Norge så går alle som er i samme år i samme klasse. Mens i andre land, så er man i samme nivå.

Vi fikk i tillegg se en film av en familie som bor i Norge og hvordan hverdagen deres er i skole sammenhengen. Ho fortalte oss også om forskjellige episoder hvor ho måtte føre samtaler med foreldre og elever med innvandrer bakgrunn.

Hva var viktig og hvorfor?

Jeg syntes det var veldig viktig å få sett hvordan en innvandrer familie lever. I tillegg var det veldig fint å vite hva som er karakteriserer en flerkulturell skole. Jeg syntes også det var bra å vite om erfaringene der Kari har vært borti mellom innvandrer barn. Og hvordan ho taklet det.

Det syntes jeg var viktig fordi da har jeg og vi litt innsikt i hvordan de forksjellige problemene kan løses når vi møter dem.

Hva ønsker jeg å følge opp?

Jeg føler det ikke var noe spesielt jeg ønsket å følge opp, men mer at det var en del ting som jeg kommer til å ligge i bakhodet mitt og ta frem når situasjonen tilstår. Da tenker jeg spesielt på erfaringssituasjonene til Kari som vil være i tankene mine om og når situasjonen oppstår i fremtiden.

26.03.08 : Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Kort sammenfatning av innholdet:

Denne dagen her var jeg borte fordi jeg måtte på sykehuset samt odontologisk institutt på diverse kontroller. Etter å ha fått diverse notater og lest gjennom det så har jeg fått vite at temaet for dagen var ”den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.

Foreleseren som var hentet inn for denne dagen her var Tormod Jørgensen. Tormod jobber i PPT i Fredrikstad og han snakket om ADHD, i tillegg så viste han en DVD om ADHD for studentene.

Når man i en klassesammenheng møter en elev som har en foraning om kan ha årsaker med ADHD eller andre problemer. Så er det vanlig å først ta kontakt med teamet som man jobber i på skolen. Om det ikke blir funnet en løsning der, så vil man øke opp i rangstigen til problemet er løst. Dersom en forespørsel blir sendt ut til PPT, så er det foreldrene som må skrive under på dette.

ADHD er en ”koblingsfeil” i hjernen. ADHD står for attention – deficit – hyperactivity – disorder, og hovedkjennetegnene er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Andre problemer elever med ADHD kan ha er at de er usikre om arbeidsmetoder og lignende. I tillegg kan de slite med å skille ut diverse informasjon de får i klassesammenhengen mellom viktig og uviktig informasjon. Andre betegnelser for ADHD kan være hypertekniske forstyrrelser, DAMP, MDB.

En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak. Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre. Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT. BUP stiller diagnose, det gjør ikke PPT. PPT foretar mye av utredningene.

Det er forskjellige kriterier som barn må ha for å få diagnosen ADHD. Dette er noen av kriteriene.

- Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)

o Overser detaljer, slurvefeil

o Vansker med å opprettholde oppmerksomhet

o Synes ofte å ikke høre etter

o Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

o Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

o Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

o Mister ting

o Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

o Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

Dette gjelder bare uoppmerksomhet, her kan det være andre årsaker som er inne i bildet og gjør at eleven er uoppmerksom. Det kan for eksempel være at foreldrene nettopp er skilt eller lignende.

Hyperaktivitet – impulsivitet (minst 6 av 9)

o Urolig i kroppen eller med hender/føtter

o Forlater ofte plassen sin

o Generell rastløshet

o Støyende i frie situasjoner

o Ofte på farten

o Snakker for mye

o Buser ut med svar

o Vansker med å vente

o Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen

o Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen

o Må ha vedvart i minst 6 måneder

o Må gjelde i minst to settinger

o Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)

o Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

ADHD – Disfunksjon i hjernen. Arvefunksjonen er så stor som 80 %. Tidligere mente man at man mistet diagnosen når man blir voksen, men ny forskning viser at det ikke er tilfelle hos alle.

DVD-en som blir vist handler om barn og unge som har ADHD. Filmen heter ”På kollisjon med verden”. I filmen så følger vi tre barn hvorav en er jente og de andre er gutter. I tillegg så får vi sett en voksen person. Alle sammen går på medisiner for at hverdagen skal bli lettere. Det er en opplysende film som strekker seg på en halvtime.

For elever som har ADHD så kan diverse læringsvansker forekomme. Eksempler kan være:

- Generell underyting i forhold til evnenivå

- Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

- Variabel i dagsform, humør og motivasjon

- Impulsiv arbeidsstil

- Prosesseringsvansker: sent tempo eller for raskt

- Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

- Vansker med skriftlig fremstilling (planlegging og organisering)

- Lesevansker (å få med seg innhold, tempo pga uoppmerksomhet)

- Har kunnskaper men vansker med å anvende dem

- Minnepenn/arbeidsminne

- Eksekutive vansker (igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus)

- Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

I lærerrollen må vi sitte oss noen holdninger og leveregler knyttet opp mot dette.

- Vurdere egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

- Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

- Skap klarhet, oversikt og struktur

- Oppdatert kunnskap om ADHD

- Godt forberedt – plan A, plan B osv.

- Ha tro på eleven

- Organiser nødvendig faglig samarbeid

- Sørg for administrativ støtte

- Styrk elevens selvbilde

- Gi tilrettelagte prøver

- Tilpass krav om skriftlig støtte

Når vi ser på andre autismeforstyrrelser, så er det forskjellige grader og forskjellige symptomer vi må se på. Hvis en elev har atypisk autisme, så kan symptomene være: elevene er kontaktsvak, språkløs, motoriske stereotyper og mental retardering.

Autisme: kontaktforstyrret eller kontaktsvak, språkforstyrret og sent språk, adferdsstereotyper og ofte mental retardering.

Aspergers syndrom: Kontaktforstyrret, språkforstyrret, særinteresser, sjelden mental retardering.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

Etter som jeg ikke var til stede denne dagen grunnet kontrollene jeg var på den dagen, så er det ikke lett å si hva som var spesielt viktig i denne forelesningen. Av de notatene og samtalene jeg har hatt med medelever så sitter jeg med inntrykket av at ADHD var hovedtemaet for dagen, selv om andre autismeforstyrrelser også er involvert. Jeg mener det er viktig for oss å få et slikt innblikk i hverdagene til barn og voksne med ADHD. Dette fordi at det er mange som faktisk får diagnosen. Da er det viktig for oss som fremtidige lærere å vite hva vi skal se etter og hvordan vi skal håndtere situasjoner hvor vi kommer bort i elever med diagnosen.

 

Før så ble ADHD barn sett på som problembarn i skolesammenhengen, nå vet vi at det ikke er tilfellet, men at de har en tilstand som gjør at de ikke fungerer på samme måte som ”vanlige” barn gjør. Når vi er klar over dette så kan vi forhindre at elever med disse diagnosene blir urettferdig behandlet av skolen. Og vi vet i tillegg hvordan vi kan til en viss grad gi best mulig læringsmiljø til disse elevene.

 

Det er alt i alt veldig mange faktorer som vi må være observante og klar over når vi møter elever som har ADHD eller en form for autisme. Vi må vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gå frem for å løse disse konfliktene på en best mulig måte for elev, klassemiljøet og foresatte.

 

Hva vil jeg gå videre med?

Det jeg ønsker å gå videre med er hvordan vi kan takle disse elevene som ikke har fått diagnosen enda. Det er viktig fordi da kan eleven få den hjelpen som kan hjelpe han eller henne videre i livet. Andre ting jeg ønsker å gå videre med er hvordan man kan i skolesammenheng gi disse elevene med slike diagnoser best mulig læringsmiljø slik at elevene får det beste læringsutbytte som mulig. Dette mener jeg er spesielt viktig å gå videre med fordi da blir man ekstra observant på disse elevene og forhåpentligvis så vil dette i tillegg føre til at vi er mer observante på hvordan vi skal håndtere en skoletime best mulig. Det viktigste for oss lærere er å fremheve læring og få elevene til å fungere best mulig i samfunnet vårt.

11.03.08 : den inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid

 

Kort innlegg fra timen:

Denne pedagogikktimen så hadde vi om temaet den inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid. Vi hadde besøk av Astrid fra PP tjenesten i Fredrikstad.

 

Ho startet å snakke om sønnen sin som hette Theodor. Etter at Theodor fikk en alvorlig diagnose(celebral parese), så forandret hverdagen for foreldrene seg. Det kom et stort hjelpeapparat som da tok opp den tiden som var vanlig familietid. Så da var det ut og reise på sykehus, og andre hjelpere. Man fikk for mye oppmerksomhet og ville egentlig bare ha fred og ro rundt seg selv. Kjempe apparat, men med mye utfordring.

 

Stabilitet i barnehagene er viktig. Ho ønsker å normalisere hverdagen til familien, men det var vanskelig. Foreldre med barn som blir avhegnig av alle disse instansene får problemer med fritiden sin osv.

 

Ho mente det var viktig å la barnet føle at han har venner. Da gjorde foreldrene mye for å få ungene skulle komme for å være med Theodor. Interesseområdet som sier hvor barnet skal være. Theodor fikk hjelp for å ha sosial tilknytting til sport når han blir eldre. Med mer helseinstanser, så kan det være bra, men det kan også være med på ødelegge den sosiale tilknyttingen som er nødvendig for å få et verdig liv.

Normalisering er viktig og rom for deltagelse. Vær bevisst når barnet skal ut av den arenaen som barnet skal vøre inkludert i. Hva vil det si å ha venner? Det er mye å gruble over for at Theodor skulle få seg venner. Theodor ville ikke få slike venner som vi vanlige personer har. Utfordring å finne de barn som er villige til å være med et spesial barn.

 

Videre så snakket ho om hvordan vi som kommende lærere skal kunne gå frem om vi møter elever i en klasse som har symptomer utenom det vanlige. Da måtte vi gå gjennom skolen og ha faste dialoger med foreldrene som det gjaldt osv. Før vi eventuelt gjorde noe før noe var bevisst og uten samtykke fra skolen og foreldre.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

Jeg syntes at det var veldig viktig og interessant å få vite om hvordan man skal gå frem når man møter et barn som har symptomer av noe. Det var veldig viktig syntes jeg fordi løpet av vår fremtid som lærere så er sjansene stor for å møte barn som har en spesiell diagnose, eller så kommer vi til å møte elever som enda ikke har fått diagnosen, men som vi som lærere må ta tak i. Ellers var det meste interessant på langsikt. Enten man jobber i skole, eller blir foreldre selv, så kan man møte barn som har en spesiell diagnose.

Hva vil jeg gå videre med?

Vanskelig å sitte fingeren ned på hva jeg ønsker å gå videre med. Dette fordi at dette er noe jeg ikke har hatt noe konkret møte med denne problemstillingen enda. Men tankene ligger i bakhodet, så når problemstillingen dukker opp i fremtidige møter i enten praksis eller jobb, så vil jeg nok ha møte med det. Det som jeg syntes var spesielt viktig i avsnittet over er nok det som jeg har mest tenkt å huske på når jeg i fremtiden kommer i arbeide.

05.03.08 : Dysleksi

Blogginnlegg: Dysleksi

 

Kort sammenfatning av innholdet:

Dagens forelesning om dysleksi har vært holdt av generalsekretæren i dysleksiforbundet, Marianne Grønner. Vi ble fortalt hva dysleksi er og hvilke fremgangs måter for å forhindre at de enkelte elevene skal falle alt for langt bak.

 

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svbikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

 

Marianne fortalte at det betyr da at selv om man har dysleksi, så kan man være kjempe flink i Matematikk eller andre praktiske fag. Men mange symptomer som de fleste dyslektikere har er ikke konstante og sier noe om alle dyslektikere. For dysleksi har i bare med det fonologiske systemet å gjøre, men mange får tilleggs symptomer med dysleksien. Som for eksempel finmotorikken, grupperinger osv uten at det har noen spesiell sammenheng med dyslektikere generelt.

 

De fleste dyslektikere har problemer med å få med seg opp til flere beskjeder eller lignende på samme tid. Derfor anbefalte ho oss om å gjenta viktige ting flere ganger, la andre elever som liker å formidle fortelle det videre samt notere det på et papir eller lignende. Et annet tips vi fikk når vi skal innlede en time var at vi kunne og burde skrive på tavlen før timen startet hva som elevene skulle gå igjennom. På den måten hadde de dyslektiske barna oversikt over hva som skulle skje den dagen.

 

Ho fortalte i tillegg om dysleksivennlige skoler. Det er skoler som hadde som spesialitet å ligge til rette tilpasset undervisning for elever som har dysleksi. Marianne kom med et ønske om å ”svanestemple” skoler slik at foreldre med dyslektiske barn ve hvor det er bra for barnet sitt å gå. Skoler som blir dysleksiskoler, må ha konkrete planer lag til rette for disse elevene som sliter med dysleksi.

 

Utenom det så snakket Marianne en del om hvordan tingene ble gjort i England og om progresjonen en del norske dyslektikere fikk av å være der borte og følge ett opplegg i en uke.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

 Jeg syntes egentlig at det meste var viktig i denne forelesningen. For foreldre eller personer som kjenner en dyslektiker personlig så var det nok noe konkret som de syntes var interessant. Men for meg så var alt like viktig. Dette fordi mange av tipsene som Marianne kom med som kunne hjelpe elever med dysleksi er opplegg som egentlig passer i aller former for klasser selv om elevene ikke har dysleksi. Så det å få de fleste skoler til å bli ”svanestemplet” skal og bør ikke være så altfor vanskelig å iverksettes.  

 

Hva vil jeg gå videre med?

Jeg ønsker å se mer på de forksjellige fremgangsmåtene som Marianne snakket om som skulle gjøre det lettere for elever med dysleksi å følge med. Da tenker jeg på de oppleggene som kan fungere for alle i en klasse uansett hva slags symptomer de har. Punktene som Marianne mente var for en dysleksi vennlig lærer. Ved å tilegne meg disse egenskapene, så vil det blir lettere for dyslektikerne å få med seg samt de som ikke har dysleksi vil få det med seg.

20.02.08: Tilpasset opplæring

Kort sammendrag av innholdet:

Foreleser for dagen var Roland Jensen.

Denne dagen hadde vi om tilpasset opplæring. Vi gikk gjennom diverse ting innenfor tilpassett opplæring. Roland Jensen fortalte oss at individuell tilpassett opplæring ikke er et begrep som finnes. Men at man skal tilpasse undervisningen på en slik måte at flest mulig tar læring av timene. Tipasset opplæring beskriver noen kvaliteter ved skolens virksomhet. Han snakket videre om at det ikke er et konkret begrep eller beskrivelse på hva tilpassett opplæring egentlig er. Og at hver enkelt lærer og skole kan ha sine egne tolkninger på hva som er tilpassett opplæring.

 

Som lærer har vi ansvar for alle elvene i en klasse og derfor bør du tilpasse opplæringen slik at flest mulig i den klassen får mest utbytte av undervisningen. Han fortalte oss at elevene lærer mest fra en sosial kontekst. Det overordnede målet i skolen er å fremme sosial læring slik at vi kan fremme gode med mennesker som kan fungere sammen i vårt samfunn.

 

Videre så gikk vi gjennom diverse opplegg som sees på som tilpasset opplæring. Vi gikk gjennom de fleste og om hva forskere har funnet ut av de forskjellige oppleggene. Ikke alle var forsket bra nok på eller at det var manglende dokumentasjon på at læring har blitt gjennomført. Eksempel som intensive kurs hadde god dokumentasjon på læring, men det var uvisst på læringsutbytte i lengden. De trenger da å holde det de har lært ved like. Det vi ikke bruker glemmer vi. I disse oppleggen så var det viktig å ha litt variasjon, men ikke ofte og mye. Elever liker best å ha et stabilt og sikkert læringsmiljø.

 

Mestring er viktig for elevene å føle, men det er viktig at det da ikke blir feil type mestring. Med det mente han at man kan ikke gi elevene så enkle oppgaver at de mestrer det lett, men at de opplever mestring ved at de løser en utfordring.

 

Han mente det var viktig for oss å tenke over viktige spørsmål om hva læring var og hva tilpassett opplæring er. Andre ting han syntes var viktig, vår hvordan behandle en elev som svarer feil. Man skulle ikke lede eleven til svaret, men prøve å få læring ut av det. Hvordan utføre læring av en elev som svarer feil? Han viste oss også en fremgangs metode hvor man viser hvordan man bruker vurdering som læring. Da var det viktig å sitte klare kriterier på hva teksten, oppgave o.l skal inneholde. La de rette hverandre og gi hverandre tilbake meldinger, før summativ tilbakemelding kommer etter dette arbeidet.

 Hva var viktig og hvorfor?

Alt i alt syntes jeg det meste var viktig. Ettersom at jeg aldri har hatt noe konkret begrunnelse på hva tilpassett opplæring er uten om det jeg har sett i praksis. Jeg tror alle lærte mye og fikk ny innsikt innen for hva tilpasset opplæring egentlig er. Det med at tilpasset opplæring i utgangspunktet ikke er at hver enkelt elev skal få tilpassett opplæring, men at klassen som gruppe skal det. Man skal tilpasse undervisningen slik at alle får mest mulig utbytte av undervisningen.

Dette var viktig fordi det var veldig mange som var usikre på hva egentlig tilpasset opplæring egentlig innebærer.

 

Hva kunne jeg ha tenkt å følge opp?

Fremgangsmåten om vurdering som læring er noe jeg kommer til å følge opp. Dette er noe jeg har sett mindre til i skolen og noen jeg mener fremmer læring på en utmerket måte. Å ha en plan over hvordan man har tenkt å utføre dette på er viktig i den forstand. Elevene får da reflektert over feilene som de har. Og andre elever i klassen kan rette hverandre før de eventuelt får en ny vurdering etter det nye læringsarbeidet.

Praksis

Dette studieåret lik det første studieåret innebærer at vi skal ha to perioder med praksis. En periode som jeg ser har kost meg i og håper at alle har gjort det. I perioden har jeg fått inn noen viktige erfaringer. Å kjenne klassen man skal ha gjør alt mye lettere enn når en hel klasse er ukjent for deg. Å alltid være godt forberedt til hver time, og ha en plan over hva som kan gå galt og ikke. Ha et opplegg som dekker timen man skal ha. Etter erfaring så er det lite morro å ha for kort eller ett dårlig opplegg.

London

I februar 2008 skal vi på London tur. En tur som kommer til å inneholde litt seriørsitet og en del useriøse aktiviteter. Turen kostet sin del, men verdien av turen tror jeg er verdt prisen i norske kroner. La oss håpe at turen blir bra for oss alle sammen som skal på turen.

Brann

Sesongen 2007 kommer nok til å ligge i minnet til mange brann supportere fremover. Dette var sesongen da alt gikk som det skulle. Stein på stein filosofien hadde endelig blitt en mur. 44 år måtte vi vente og endelig er gullet heme. Men klarer vi denne bragden en gang til, eller blir det 44 lange år til neste gang igjen.

De siste årene så har brann vært å regne med i toppen. Dette tror jeg de gjør neste sesong også, men vi må aldri glemme Rosenborg. Selv om sesongen deres var en stor nedtur i den norske ligaen, så viste de styrke i Europa at dette laget har egenskaper få andre norske lag har. Vålerenga har så langt handlet inn alt som kan sparke ball i norge. Og kanskje kan shoppingen bli en suksess. Personlig tviler jeg på at de vinner serien som kommer. Stabæk har kvaliteter til å slå hvem som helst, men de har for liten stall til å utfordre topplagene.

Jeg tror sesongen kommer til å bli jevn som alltid, i en liga hvor det alltid er overaskelser. Det kommer vel til å være tett i toppen i sesongen som kommer denne gangen også. Da ser jeg for meg Brann, Rosenborg og kanskje vålerenga som de tre store. La oss håpe det er brann som kommer hem denne gangen også.

13.02.08: Mobbing

Kort sammenfatning av innholdet:

Terje Forseberg var og holdt en forelesning for oss. Han var mobbeoffer som barn og ble sett på som tilbakestående og evneveik og fikk den diagnosen av læreren sin. Gjennom sitt liv så ble han mobbet av både lærere og elever samtidig som han hadde problemer i hjemmet. Han ble til tider steinet av elever og elevene pisset i lua hanns. Lærerne gjorde ikke noe med problemet og Terje ble sett på som ett problem barn. Han kunne verken lese eller skriver i en alder av tjue år. Dette fordi skolen og systemet sviktet han. I 2000 fikk han erstatning for sviktet ansvar fra samfunnet. Han var verken evneveik eller tilbakestående og lærte seg å lese og skrive gjennom bibelen.

 

Han skrev en bok om hvordan livet hans har vært og hans budskap med boken var å være stemmen til de elevene som har hatt lignende problemer. Siden 2000 har han jobbet som lærervikar på diverse skoler og holdt mange foredrag om hvordan han har hatt det.  Som lærervikar har det vært viktig for han å finne de enkelte elevene som har symptomene til elever som sliter. Da var det i følge han viktig å se etter atferd og forandringer personen gjennomgår. Terje mente også det var viktig å ta fatt i problemet med en gang man fikk følelsen av at elevene(e) hadde problemer. Men det var også viktig å ikke gjøre noe før man var sikker på at ikke var gjort noe før man var sikker. Måter Terje mente var viktig for å finne ut om hvordan elevene hadde det hjemme eller på skolen var å skrive logg for hvordan den enkelte elev. Den inneholdt hvordan eleven var kledd og ikke kledd, mat og atferd. Når nok symptomer for problemer inntreffer så måtte det iverksettes noen handlinger for å få eleven til å ha det best mulig. De elevene som sliter og blir mobbet trenger en stemme som kan snakke for dem. Vi lærere må være mer observante på problemene elever har på skolen eller hjemme. Ikke bare tenke på læreryrket som en vanlig jobb.

 

Andre viktige synspunkter som Terje hadde var at for at det norske snittet skal økes så må vi sørge for at de svakeste elevene får bedre karakterer. Terje har bevist at en svak elev kan lære seg tall og bokstaver uten å ha forutsetninger for det. Det er bare å pugge. Det som da var viktig var da å gi de ”svake” elevene ros for ting for å gi de én ekstra giv.

 

Etterpå gikk vi igjennom diverse statistikker med Hans Petter angående mobbing. Det har vært gjort en del undersøkelser gjennom tidene. Under regimet til Kjell Magne Bondevik så ble det iverksatt et anti mobbing prosjekt. Vi gikk igjennom hvor mobbing foregår og diskuterte diverse grunner på hvorfor lærere og elever mobber.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

Jeg syntes at Terje sa mye viktig i foredraget hans. Og syntes at vi som fremtidige lærere får litt innsikt i hvordan enkelte kan oppfatte mobbing. Og hvor viktig det er og faktisk å hjelpe disse personene. Det meste som Terje sa var interessant og relevant for meg. Dette fordi han har vært gjennom så mye i gjennom sitt liv og har så mye innsikt og livserfaring når det gjelder mobbing. Han ble utstøtt av samfunnet og skolen og vet hva som man skal se etter og hva som bør i verksettes for at mobbeofrene kan få det bedre på skolen og ellers i hverdagen. Dette var veldig interessant fordi Terje har en så stor innsikt angående mobbing og problemer i hjemmet. Han tilføyer en innsikt som få andre fagkompetente lærere kan tilføye.

 

Hva vil jeg gå videre med?

Jeg kommer til å følge opp det som Terje snakket om angående å se etter symptomer hos elevene. Og kommer nok automatisk til å se mer etter slike symptomer i fremtidig praksis eller jobb. Det med å notere ned logg for elever som skiller seg ut er lurt. Da dokumenterer man oppførsel og andre atferdsavvik. Da sitter man igjen med noe håndfast som man kan gå videre med.