26.03.08 : Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Kort sammenfatning av innholdet:

Denne dagen her var jeg borte fordi jeg måtte på sykehuset samt odontologisk institutt på diverse kontroller. Etter å ha fått diverse notater og lest gjennom det så har jeg fått vite at temaet for dagen var ”den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.

Foreleseren som var hentet inn for denne dagen her var Tormod Jørgensen. Tormod jobber i PPT i Fredrikstad og han snakket om ADHD, i tillegg så viste han en DVD om ADHD for studentene.

Når man i en klassesammenheng møter en elev som har en foraning om kan ha årsaker med ADHD eller andre problemer. Så er det vanlig å først ta kontakt med teamet som man jobber i på skolen. Om det ikke blir funnet en løsning der, så vil man øke opp i rangstigen til problemet er løst. Dersom en forespørsel blir sendt ut til PPT, så er det foreldrene som må skrive under på dette.

ADHD er en ”koblingsfeil” i hjernen. ADHD står for attention – deficit – hyperactivity – disorder, og hovedkjennetegnene er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Andre problemer elever med ADHD kan ha er at de er usikre om arbeidsmetoder og lignende. I tillegg kan de slite med å skille ut diverse informasjon de får i klassesammenhengen mellom viktig og uviktig informasjon. Andre betegnelser for ADHD kan være hypertekniske forstyrrelser, DAMP, MDB.

En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak. Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre. Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT. BUP stiller diagnose, det gjør ikke PPT. PPT foretar mye av utredningene.

Det er forskjellige kriterier som barn må ha for å få diagnosen ADHD. Dette er noen av kriteriene.

- Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)

o Overser detaljer, slurvefeil

o Vansker med å opprettholde oppmerksomhet

o Synes ofte å ikke høre etter

o Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

o Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

o Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

o Mister ting

o Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

o Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

Dette gjelder bare uoppmerksomhet, her kan det være andre årsaker som er inne i bildet og gjør at eleven er uoppmerksom. Det kan for eksempel være at foreldrene nettopp er skilt eller lignende.

Hyperaktivitet – impulsivitet (minst 6 av 9)

o Urolig i kroppen eller med hender/føtter

o Forlater ofte plassen sin

o Generell rastløshet

o Støyende i frie situasjoner

o Ofte på farten

o Snakker for mye

o Buser ut med svar

o Vansker med å vente

o Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen

o Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen

o Må ha vedvart i minst 6 måneder

o Må gjelde i minst to settinger

o Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)

o Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

ADHD – Disfunksjon i hjernen. Arvefunksjonen er så stor som 80 %. Tidligere mente man at man mistet diagnosen når man blir voksen, men ny forskning viser at det ikke er tilfelle hos alle.

DVD-en som blir vist handler om barn og unge som har ADHD. Filmen heter ”På kollisjon med verden”. I filmen så følger vi tre barn hvorav en er jente og de andre er gutter. I tillegg så får vi sett en voksen person. Alle sammen går på medisiner for at hverdagen skal bli lettere. Det er en opplysende film som strekker seg på en halvtime.

For elever som har ADHD så kan diverse læringsvansker forekomme. Eksempler kan være:

- Generell underyting i forhold til evnenivå

- Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

- Variabel i dagsform, humør og motivasjon

- Impulsiv arbeidsstil

- Prosesseringsvansker: sent tempo eller for raskt

- Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

- Vansker med skriftlig fremstilling (planlegging og organisering)

- Lesevansker (å få med seg innhold, tempo pga uoppmerksomhet)

- Har kunnskaper men vansker med å anvende dem

- Minnepenn/arbeidsminne

- Eksekutive vansker (igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus)

- Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

I lærerrollen må vi sitte oss noen holdninger og leveregler knyttet opp mot dette.

- Vurdere egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

- Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

- Skap klarhet, oversikt og struktur

- Oppdatert kunnskap om ADHD

- Godt forberedt – plan A, plan B osv.

- Ha tro på eleven

- Organiser nødvendig faglig samarbeid

- Sørg for administrativ støtte

- Styrk elevens selvbilde

- Gi tilrettelagte prøver

- Tilpass krav om skriftlig støtte

Når vi ser på andre autismeforstyrrelser, så er det forskjellige grader og forskjellige symptomer vi må se på. Hvis en elev har atypisk autisme, så kan symptomene være: elevene er kontaktsvak, språkløs, motoriske stereotyper og mental retardering.

Autisme: kontaktforstyrret eller kontaktsvak, språkforstyrret og sent språk, adferdsstereotyper og ofte mental retardering.

Aspergers syndrom: Kontaktforstyrret, språkforstyrret, særinteresser, sjelden mental retardering.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

Etter som jeg ikke var til stede denne dagen grunnet kontrollene jeg var på den dagen, så er det ikke lett å si hva som var spesielt viktig i denne forelesningen. Av de notatene og samtalene jeg har hatt med medelever så sitter jeg med inntrykket av at ADHD var hovedtemaet for dagen, selv om andre autismeforstyrrelser også er involvert. Jeg mener det er viktig for oss å få et slikt innblikk i hverdagene til barn og voksne med ADHD. Dette fordi at det er mange som faktisk får diagnosen. Da er det viktig for oss som fremtidige lærere å vite hva vi skal se etter og hvordan vi skal håndtere situasjoner hvor vi kommer bort i elever med diagnosen.

 

Før så ble ADHD barn sett på som problembarn i skolesammenhengen, nå vet vi at det ikke er tilfellet, men at de har en tilstand som gjør at de ikke fungerer på samme måte som ”vanlige” barn gjør. Når vi er klar over dette så kan vi forhindre at elever med disse diagnosene blir urettferdig behandlet av skolen. Og vi vet i tillegg hvordan vi kan til en viss grad gi best mulig læringsmiljø til disse elevene.

 

Det er alt i alt veldig mange faktorer som vi må være observante og klar over når vi møter elever som har ADHD eller en form for autisme. Vi må vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gå frem for å løse disse konfliktene på en best mulig måte for elev, klassemiljøet og foresatte.

 

Hva vil jeg gå videre med?

Det jeg ønsker å gå videre med er hvordan vi kan takle disse elevene som ikke har fått diagnosen enda. Det er viktig fordi da kan eleven få den hjelpen som kan hjelpe han eller henne videre i livet. Andre ting jeg ønsker å gå videre med er hvordan man kan i skolesammenheng gi disse elevene med slike diagnoser best mulig læringsmiljø slik at elevene får det beste læringsutbytte som mulig. Dette mener jeg er spesielt viktig å gå videre med fordi da blir man ekstra observant på disse elevene og forhåpentligvis så vil dette i tillegg føre til at vi er mer observante på hvordan vi skal håndtere en skoletime best mulig. Det viktigste for oss lærere er å fremheve læring og få elevene til å fungere best mulig i samfunnet vårt.

11.03.08 : den inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid

 

Kort innlegg fra timen:

Denne pedagogikktimen så hadde vi om temaet den inkluderende skole og tverrfaglig samarbeid. Vi hadde besøk av Astrid fra PP tjenesten i Fredrikstad.

 

Ho startet å snakke om sønnen sin som hette Theodor. Etter at Theodor fikk en alvorlig diagnose(celebral parese), så forandret hverdagen for foreldrene seg. Det kom et stort hjelpeapparat som da tok opp den tiden som var vanlig familietid. Så da var det ut og reise på sykehus, og andre hjelpere. Man fikk for mye oppmerksomhet og ville egentlig bare ha fred og ro rundt seg selv. Kjempe apparat, men med mye utfordring.

 

Stabilitet i barnehagene er viktig. Ho ønsker å normalisere hverdagen til familien, men det var vanskelig. Foreldre med barn som blir avhegnig av alle disse instansene får problemer med fritiden sin osv.

 

Ho mente det var viktig å la barnet føle at han har venner. Da gjorde foreldrene mye for å få ungene skulle komme for å være med Theodor. Interesseområdet som sier hvor barnet skal være. Theodor fikk hjelp for å ha sosial tilknytting til sport når han blir eldre. Med mer helseinstanser, så kan det være bra, men det kan også være med på ødelegge den sosiale tilknyttingen som er nødvendig for å få et verdig liv.

Normalisering er viktig og rom for deltagelse. Vær bevisst når barnet skal ut av den arenaen som barnet skal vøre inkludert i. Hva vil det si å ha venner? Det er mye å gruble over for at Theodor skulle få seg venner. Theodor ville ikke få slike venner som vi vanlige personer har. Utfordring å finne de barn som er villige til å være med et spesial barn.

 

Videre så snakket ho om hvordan vi som kommende lærere skal kunne gå frem om vi møter elever i en klasse som har symptomer utenom det vanlige. Da måtte vi gå gjennom skolen og ha faste dialoger med foreldrene som det gjaldt osv. Før vi eventuelt gjorde noe før noe var bevisst og uten samtykke fra skolen og foreldre.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

Jeg syntes at det var veldig viktig og interessant å få vite om hvordan man skal gå frem når man møter et barn som har symptomer av noe. Det var veldig viktig syntes jeg fordi løpet av vår fremtid som lærere så er sjansene stor for å møte barn som har en spesiell diagnose, eller så kommer vi til å møte elever som enda ikke har fått diagnosen, men som vi som lærere må ta tak i. Ellers var det meste interessant på langsikt. Enten man jobber i skole, eller blir foreldre selv, så kan man møte barn som har en spesiell diagnose.

Hva vil jeg gå videre med?

Vanskelig å sitte fingeren ned på hva jeg ønsker å gå videre med. Dette fordi at dette er noe jeg ikke har hatt noe konkret møte med denne problemstillingen enda. Men tankene ligger i bakhodet, så når problemstillingen dukker opp i fremtidige møter i enten praksis eller jobb, så vil jeg nok ha møte med det. Det som jeg syntes var spesielt viktig i avsnittet over er nok det som jeg har mest tenkt å huske på når jeg i fremtiden kommer i arbeide.

05.03.08 : Dysleksi

Blogginnlegg: Dysleksi

 

Kort sammenfatning av innholdet:

Dagens forelesning om dysleksi har vært holdt av generalsekretæren i dysleksiforbundet, Marianne Grønner. Vi ble fortalt hva dysleksi er og hvilke fremgangs måter for å forhindre at de enkelte elevene skal falle alt for langt bak.

 

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svbikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

 

Marianne fortalte at det betyr da at selv om man har dysleksi, så kan man være kjempe flink i Matematikk eller andre praktiske fag. Men mange symptomer som de fleste dyslektikere har er ikke konstante og sier noe om alle dyslektikere. For dysleksi har i bare med det fonologiske systemet å gjøre, men mange får tilleggs symptomer med dysleksien. Som for eksempel finmotorikken, grupperinger osv uten at det har noen spesiell sammenheng med dyslektikere generelt.

 

De fleste dyslektikere har problemer med å få med seg opp til flere beskjeder eller lignende på samme tid. Derfor anbefalte ho oss om å gjenta viktige ting flere ganger, la andre elever som liker å formidle fortelle det videre samt notere det på et papir eller lignende. Et annet tips vi fikk når vi skal innlede en time var at vi kunne og burde skrive på tavlen før timen startet hva som elevene skulle gå igjennom. På den måten hadde de dyslektiske barna oversikt over hva som skulle skje den dagen.

 

Ho fortalte i tillegg om dysleksivennlige skoler. Det er skoler som hadde som spesialitet å ligge til rette tilpasset undervisning for elever som har dysleksi. Marianne kom med et ønske om å ”svanestemple” skoler slik at foreldre med dyslektiske barn ve hvor det er bra for barnet sitt å gå. Skoler som blir dysleksiskoler, må ha konkrete planer lag til rette for disse elevene som sliter med dysleksi.

 

Utenom det så snakket Marianne en del om hvordan tingene ble gjort i England og om progresjonen en del norske dyslektikere fikk av å være der borte og følge ett opplegg i en uke.

 

Hva var spesielt viktig og hvorfor?

 Jeg syntes egentlig at det meste var viktig i denne forelesningen. For foreldre eller personer som kjenner en dyslektiker personlig så var det nok noe konkret som de syntes var interessant. Men for meg så var alt like viktig. Dette fordi mange av tipsene som Marianne kom med som kunne hjelpe elever med dysleksi er opplegg som egentlig passer i aller former for klasser selv om elevene ikke har dysleksi. Så det å få de fleste skoler til å bli ”svanestemplet” skal og bør ikke være så altfor vanskelig å iverksettes.  

 

Hva vil jeg gå videre med?

Jeg ønsker å se mer på de forksjellige fremgangsmåtene som Marianne snakket om som skulle gjøre det lettere for elever med dysleksi å følge med. Da tenker jeg på de oppleggene som kan fungere for alle i en klasse uansett hva slags symptomer de har. Punktene som Marianne mente var for en dysleksi vennlig lærer. Ved å tilegne meg disse egenskapene, så vil det blir lettere for dyslektikerne å få med seg samt de som ikke har dysleksi vil få det med seg.